*IMR Riders Journal*
Da Indian Motorcycle avsluttet produksjonen av alle modellene i 1953 ble det en 50 års lang pause i selskapets rike historie. I denne epoken ble det varemerkebeskyttede 'Indian Motorcycle' navnet å finne på flere forskjellige importerte motorsykler. Disse forsøkene var på ingen måte vellykket og skyltes store endringer i eierskap. De ble mislykkede avvik fra den suksessfulle historien som vi kjenner til fra Indian Motorcycles tidlige historie. Denne usikkerhetsperioden endte i 2011 da Polaris Industries kjøpte Indian Motorcycle Company, noe som ble starten på en ny periode med vedvarende suksess og vekst.
I 1950 sa daværende Indian Motorcycle president Ralph B. Rogers opp sin stilling og ble erstattet av den engelske forretningsmannen John Brockhouse. I 1953 opphørte Indian Motorcycle Company og produksjonen av alle modeller ble avviklet. To år senere ble merkenavnet kjøpt av Brockhouse Engineering, som begynte å selge importerte Royal Enfield-motorsykler merket som Indian Motorcycles. I 1960 solgte John Brockhouse det som var igjen av foretaket til Associated Motorcycle Company, og merket døde kort tid etter.
Bransjeledende Floyd Clymer kjøpte rettighetene til merkenavnet i 1963, og prøvde igjen å merke om britiske sykler til 'Indian Motorcycle'. Da han døde i 1970 overtok hans advokat varemerket. Under Clymers advokatledelse gikk salget kraftig ned, og driften opphørte nok en gang i 1977.
Produksjonen av Indian motorsykler ble gjenopptatt i 1998. En sammenslåing av ni selskaper dannet Indian Motorcycle Company of America (IMCA). Disse åpnet et produksjonsanlegg i Gilroy, CA. IMCA produserte noen modifiserte versjoner av Indians tidlige vellykkede modeller som Chief og Scout, før de gikk konkurs i 2003.
Da IMCA gikk konkurs kjøpte det London-baserte egenkapitals-selskapet Stellican Ltd. det som var igjen av Indian Motorcycle aktivaene og etablerte et produksjonsanlegg i King's Mountain, North Carolina. Anlegget produserte et beskjedent antall sykler før Stellican solgte Indian Motorcycle til Polaris Industries i 2011.
I 1967 skapte 68 år gamle Burt Munro fra New Zealand motorsykkelhistorie, da han satte ny offisiell landhastighetsrekord - 184,087 mph med uoffisiell toppfart på 205,67 mph. Burt kjørte sin kraftig modifiserte 1920 Indian Scout Streamliner på Bonneville Salt Flats i Utah.
Hjemme på New Zealand satte Munro en rekke landhastighetsrekorder på 1940-tallet, og på 1950-tallet var Scouten hans for rask for New Zealands hastighetsbaner. Burt satte seg et nytt mål, å kjøre på de flate, storslagne Bonneville Salt Flats i Utah. Gjennom årene kjørte Munro med sin Scout på Bonneville Salt Flats ni ganger og satte verdensrekorder ved tre av besøkene. Klimakset var hans siste tur og besterekord i 1967. Burt Munro ble innlemmet i AMA Hall of Fame i 2006 , en hyllest til jakten som begynte åtte tiår tidligere.
Da Indian Motorcycle avsluttet all produksjon i 1953, led den amerikanske motorsykkelverden av tapet av et av bransjens mest historiske merker. I 1963 overtok motorsykkelracer, forhandler, distributør, magasinutgiver, racepromotor, forfatter og motorsykkelprodusent Floyd Clymer eierskapet til Indian Motorcycle varemerket. Hans kamp for å gjenopplive det nedlagte motorsykkelmerket involverte merkevarebygging av importerte Royal Enfield- og Velocette-sykler som ble solgt med Indian Motorcycle logo på tanken.
I 1970 rammet tragedien, og Floyd Clymer døde av hjerteinfarkt. Han overleverte Indian Motorcycle varemerket til sin advokat Alan Newman som fortsatte å selge små sykler, hovedsakelig produsert i Taiwan. Disse ble solgt som Indian Motorcycle modeller før driften opphørte igjen i 1977.
Amerikas første motorsykkelselskap
1897 - 1952
2011 og videre